Lover og regler

Begreper, forkortelser og definisjoner:
Plan og bygningsloven 2008 – Pbl
Plan og bygningsloven 1985 – Pbl 85
SAK10 – Saksbehandlingsforskriften
TEK10 – Teknisk forskrift
Fobot – Forskrift til lov om brannforebyggende tiltak.
EN – Europeisk standard
NS – Norsk standard

1. Innledning og historikk
Installering av ildsted var siden år 2000 unntatt søknad og melding. Ildsted har vært ansett som en enkel bygningsteknisk installasjon. I 2003 endret reglen seg på bakgrunn av at feilmontering av ildsted kunne (kan) få ødeleggende konsekvenser. Reglene ble da skjerpet og unntaket for søknad/melding ble gjort betinget av at arbeidet ble kontrollert av kvalifisert montør, jf tidligere SAK § 5 nr 2, d. (SAK = forskrift om Saksbehandling og Kontroll)

Forarbeidene til plan og bygningsloven av 2008 (heretter pbl) la til grunn en tilsvarende og skjerpet holdning, med søknadsplikt etter § 20 – 1, jf SAK10 § 2-2.

Varmeprodusentene reagerte kraftig på denne innskjerpingen, som de mente ville gi store økte kostnader og lengre saksbehandlingstid, uten at man så at departementet hadde synliggjort at reglene ville gi noe økt sikkerhet. Man mente at reglene tvert i mot ville få så store negative og dramatiske konsekvenser både for produsenter, montører og den enkelte privatperson at reglene måtte vurderes nærmere.

Departementet og regjeringen var enig i kritikken og satt først reglene på vent for deretter å oppheve hele bestemmelsen i § 2 – 2.

DSBs brannstatistikk viser at branner der årsaken knytter seg til piper og ildsteder utgjør ca 3,5 og 4 % av alle branner pr år. (ca 70) branner. En stor del av tilfellene skyldte uforsiktig bruk over tid av eierne. Man har heller ikke kunnet påvise noen negativ utvikling de siste 10 årene.

Ikke krav om kvalifisert montør
Myndighetenes krav om kontroll som nevnt fra 2003 er tatt ut av regelverket, idet man har funnet at systemet ikke har vært etterprøvbart. Ansvaret har ligget hos tiltakshaver (byggherren) og bygningsmyndighetene lokalt har ikke kunnet  eller hatt kapasitet til å etterprøve evt kontroll.

Myndighetene har ansett det som tilstrekkelig at annet regelverk har sikret kvalifisert og korrekt montering. Se lov om brannforebyggende tiltak (forkortet Fobtot) § 2- 4, hvor det fremgår at feiervesenet skal ha melding om installering av ildsted. Her er også feiervesenet tilsynsmyndighet for skorstein og ildsteder. Feieren har myndighet til å gi pålegg om retting med mer etter samme lovs § 7-2. Myndighetene mente derfor at dette var tilstrekkelig.

Bransjen og feiervesenet er ikke ubetinget enige i denne konklusjonen.

2. Dagens regelverk – søknadsplikt
Lovens (pbl og SAK10) system er slik at alle bygningsmessige tiltak krever søknad og byggetillatelse dersom dette ikke uttrykkelig er unntatt i regelverket.

Pbl § 20 -1 forteller deg hva som er søknadspliktige «tiltak» (definert nærmere i pbl § 1-6). For piper og ildsteder er det § 20-1 bokstav f som gjelder. Der står det;
«oppføring, endring eller reparasjon av byggtekniske installasjoner»

Piper og ildsteder er «byggtekniske installasjoner» og det er kun tiltak knyttet til piper som krever søknad og evt ansvarsrett fra foretak.

Unntak
Stortinget har i den nye plan og bygningsloven (2008), i § 20 -3, bokstav c, bestemt at «mindre tiltak i eksisterende byggverk» ikke krever søknad og tillatelse. Stortinget har i samme lov gitt departementet (kommunaldepartementet) jobben med å definere nærmere i forskrift hva som er «mindre tiltak». Departementet har derfor en vid skjønnsmessig adgang til å bestemme hva som må omsøkes.

Unntak 1: ildsted i eksisterende bygning
Departementet har bestemt i SAK10 § 4-1, bokstav b, nr 3, at «Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller brann celle.» ikke krever søknad/tillatelse.

Dette innebærer ikke at du kan gjøre som du vil når du installerer, reparerer eller endrer et ildsted. Du er like fullt ansvarlig for at arbeidet utføres forskriftsmessig og i tråd med både brannkrav og monteringsanvisning. Det er da tiltakshaver og byggherre som har ansvaret for dette ovenfor kommunen.

Ansvaret kan overføres til en profesjonell fagmann idet byggherren faktisk har anledning til å velge søknad, selv om det er unntatt.

Men rent praktisk, tidsmessig og kostnadsmessig blir dette noe omfattende. Det mest fornuftige er å få en kvalifisert fagmann til å utføre arbeidet eller komme for etterkontroll.

Et byggetiltak knyttet til pipe og peis kan føre til såpass store endringer/inngrep i eksisterende bygg at dagens forskrifter må følges for disse delene. Se plan og bygningslovens § 31-2, 1. ledd. Dersom det blir særlig kostbart å følge tek10, kan man søke om unntak etter § 31-2, 4. ledd for det tilfelle at kostnadene ikke er forsvarlige.

Unntak 2: Normalt vedlikehold eller reparasjon av pipe?
I noen tilfeller kan man komme i tvil om et tiltak hører med i gruppen som ikke krever søknad (normalt vedlikehold) eller i gruppen som krever søknad og tillatelse (reparasjon).  En huskeregel som nevnes i praksis er at dersom du må gå gjennom taket, så er tiltaket søknadspliktig. For eksempel en stålpipe i gammel pipe.

Unntak 3: Andre mindre tiltak
Kommunen kan selv i medhold av § 20-3 bokstav f, i den enkelte byggesaken bestemme at «andre mindre tiltak» som man «finner grunn til å frita fra søknadsplikten» ikke skal behandles.

Denne bestemmelsen er tatt inn fordi departementets unntak i SAK10 aldri kan være helt komplett. Det vil alltids kunne oppstå situasjoner hvor søknadsplikten kan synes unødvendig. Denne regelen har som formål å gi kommunene en mulighet til å være mest mulig fleksible og effektive. Du kan alltids oppfordre kommunen til å benytte seg av denne hjemmelen. Det er på det rene at denne bestemmelsen blir brukt i alt for liten grad av kommunene. Men bestemmelsen brukes i stor grad ute i samfunnet og i mange tilfeller strekkes den noe langt.

Søknadsplikt eller ikke – 4 eksempler:
Eksempel 1: Pipebeslag
Montering av «pipebeslag» er et tiltak som endrer utseende på en pipe. I flere tilfeller blir også pipekransen slått av for å gjøre monteringen av beslaget enklere/billigere.

Dette kan strengt tatt defineres som en fasadeendring der den røde teglsteinspipa blir til sort blikk. Dette tiltaket ligger i «samme gate» som maling av hus og endring av farge. Dette regnes som normalt vedlikehold/oppgradering som ikke krever søknad og ansvarsrett, se dog nedenfor.

(Ovennevnte eksempel kan være et tiltak som krever søknad som til og med er forbudt dersom bygningen ligger i et regulert område for bevaring av gamle hus. Da kan bestemmelsene være såpass strenge at ingen eksteriørmessige endringer er tillatt.)

Eksempel 2: Utepeis
Dersom du skal lage en slik på en fritidseiendom, må du være særlig forsiktig. Svært mange kommuner har bestemmelser som forbyr nye elementer på fritidseiendommer, særlig i strandsonen. Mange eiendommer ligger også i såkalte LNF – områder (områder som i kommunens overordnede plan er bestemt at kun kan utnyttes og brukes til Landbruk, Natur og Friluftsformål.) Enhver utepeis til hytteformål er da i strid med formålet i planen og forbudt, selv om det i utgangspunktet skulle være unntatt fra søknad. Byggeherren må evt søke om dispensasjon fra planen.

På boligeiendommer er det vel særlig hensynet til 4 meters grensen mot naboen du må passe på. Selv et bygningsmessig tiltak som er unntatt fra søknad, må plasseres mer enn 4 meter fra nabogrensen, jf pbl § 29-4. Hvis du ønsker en nærmere plassering, så få signatur fra nabo. Da vil tiltaket kunne unntas av kommunen. Hvis naboen ikke ønsker å signere, så må du søke om og få dispensasjon før igangsetting.

Dersom enkelte forhold gjør «utepeis» søknadspliktig, vil det naturlig nok kunne forestås av tiltakshaver. Se § 20 – 2, bokstav a og  d, der kommunen gis en vid og fleksibel mulighet til å unnta fra krav om ansvarsrett.

Her kommer antakelig en endring i 2015 som vil medføre at mindre tiltak kan plasseres nærmere grensen enn 4 meter uten samtykke fra naboen.

Eksempel 3: Mindre tilbygg og mindre uthus unntatt krav om ansvarsrett, men med pipe
Pbl § 20 – 2 bestemmer at enkelte tiltak er så greie at de kan forestås av tiltakshaver selv. Dette er nærmere definert i SAK10 § 3 – 1.

Direktoratet har fastslått i sin veiledning til bestemmelsen at spørsmålet om søknadsplikt for installasjoner følger tiltakstypen for byggeverket/tilbygget. Er byggverket unntatt fra ansvarsrett/søknadsplikt, så er også installasjonen i bygget tilsvarende unntatt.

Eksempel 4: Flytesmøring på innsiden av pipa
Tiltaket innebærer at man «går gjennom» takflaten, men er i praksis likevel blitt definert som ikke søknadspliktig.

Bransjefolk har dog påpekt at dette kan være et tiltak med stor risiko for skade dersom man har leca – pipe. Dette skyldes materialvalg på «flytesmøringen». Feil valg og feil utførelse kan gjøre leca- pipa svært så varm og antenne tilstøtende tak/brennbart materiale.

Det er derfor ikke en selvfølge at flytesmøring bør være unntatt fra søknadsplikt. Tiltaket bør i det minste være meldepliktig til feiervesenet etter Fobot.

3. Kompetansekrav – ansvarsrett/sentral godkjenning
Dersom du skal ha ansvaret for hele jobben, søker du om ansvarsrett som «SØKER»»PROSJEKTERENDE» og «UTFØRENDE». Dette er det mest normale for enkeltprosjekter på eksisterende bygg. Dette gjelder alle tiltak.

For nybygg av boliger er det som regel ansvarlig foretak for hele bygget som har ansvar inn under sin samlefunksjon. Du som skal føre opp pipen har ikke noe direkte ansvar ovenfor kommunen i byggesaken. Du har her «kun» ansvar ovenfor byggherren, evt ansvarlige foretak. Det foretaket som har ansvar ovenfor kommunen, plikter dog å vite at ditt foretak har slik nødvendig kompetanse som gjøre at arbeidet prosjekteres og utføres korrekt.

Foretaket kan dog kreve/anmode om at du tar ansvar direkte ovenfor kommunen for at arbeidet utføres iht lov/forskrift. Dette blir dog som regel noe mer kostbart pga kommunens gebyrer. På en bolig med 6 aktører i byggefaget, kan byggherren eksempelvis «spare» 20 000,- på at det kun er ett foretak som har ansvaret ovenfor kommunen. (Store variasjoner fra kommune til kommune.)

Krav til foretak
Før kommunen innvilger ansvarsretten må foretakets kompetanse godkjennes. Se søknadsskjemaer her. (Krav om forhåndsgodkjenning av foretakets kompetanse skal endres til egenerklæring for å komme i tråd med EØS avtalen. Endring kommer antakelig i 2015/2016.)

Vurderingen av foretakets kompetanse/kvalifikasjoner skjer på grunnlag av at foretaket enten søker om lokal godkjenning (pbl § 22-3) eller at foretaket allerede har sentral godkjenning (se pbl § 22-1).

Detaljene knyttet til hvilke regler som gjelder for godkjenning og ansvar følger av saksbehandlingsforskriften (SAK10) tredje del:
Kapittel 9 – om godkjenning av foretak. (Hvem, hva og hvordan)
Kapittel 10 – om hvilke krav som stilles til foretakets system rutiner og dokumentasjon
Kapittel 11 – om krav til utdanning og praksis
Kapittel 12 – definerer ansvaret til tiltakshaver, søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende
Kapittel 13 – om sentral godkjenning

Det stilles noe strengere krav for å få sentral godkjenning. Dette knytter seg først og fremst til kravet til dokumenterbar erfaring og innvilget lokal godkjenning for lignende arbeider. I praksis er den sentrale godkjenningsnemda mer opptatt av hva som er dokumentert enn kommunene. For øvrig er kravene til foretakets kompetanse og system de samme.

Det viktigste du gjør når du søker om lokal godkjenning, og sentral, er at du har referansenummeret til de tidligere sakene du har fått godkjenning i. Ta vare på slike tillatelser. Ta også vare på tillatelser fra de prosjektene du har hatt ansvaret for i tidligere foretak. Disse kan du nemlig ta med deg videre inn i nye foretak/sentral godkjenning for å dokumentere praksis og erfaring.

I praksis er det også noe mer jobb med å søke om sentral godkjenning. Men du gjør det bare en gang hvert 3. år og dette gir jo den gevinsten at du slipper å søke om «lokal godkjenning» hver gang du skal ta en jobb som innebærer søknad om ansvarsrett. I tillegg har de fleste kommunene lavere gebyrer (evt kr 0,-) for å godkjenne ansvarsretter der foretaket har en sentralt godkjent kompetanse. (Formålet med dette er også å stimulere til at flere får sentral godkjenning). Du kan søke om sentral godkjenning på nett, hos «byggsøk».

Enkelte kommuner, som Fredrikstad kommune, har en ordning hvor du får «varig lokal godkjenning» i 4 år dersom du først er godkjent en gang. Dette er forståelig ut i fra synspunktet om at saksbehandler neppe trenger å gå gjennom foretakets kompetanse og erfaring dersom det allerede har fått slik gjennomgang i samme tiltaksklasse.

På den andre siden bidrar dette ikke til å stimulere til at foretak får sentral godkjenning.  Men hva er egentlig poenget rent samfunnsmessig med sentral godkjenning, dersom DiBK (tidligere BE) ikke utfører noe særlig mer tilsyn eller siling av useriøse foretak enn kommunene?

Uansett hvilken løsning du velger, så må ditt hovedmål være å sikre et foretak med gode rutiner og systemer som bidrar til at du leverer inn gode søknader og ikke minst lærer av dine feil og gjør færre feil. Det er ditt ansvar at jobben gjøres bra og det er du som faktisk tjener penger på at jobben gjøres effektivt og kvalitetsmessig godt.

Sentral godkjenning
Dette skal bidra til å avspeile foretakets gjennomføringsevne og samlet relevant fagkompetanse hos alle ansatte.

Det stilles krav om styringssystem med gode styringsrutiner og sjekklister som er tilpasset foretakets virke og godkjenningsområdene man søker sentral godkjenning for.

Foretak kan søke godkjenning innenfor godkjenningsområdene som følger av SAK10 § 13- 5. Disse er oppdelt i;

  • Funksjoner (søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.)
  • Fagområder man jobber innenfor. Prosjektering piper ligger i § 13-5, bokstav i) – «varmeinstallasjoner». For utførende ligger «piper» under bokstav l) og f) – varmeinstallasjoner og murarbeid.
  • Tiltaksklasser foretaket er kvalifisert til (Tilkl. 1, 2 og 3.) (For piper- kl 1)

Normalt jobber man ofte under et annet foretak som har ansvarsrett for helet tiltaket under samlekoden bokstav a).

DiBK har gitt uttrykk for at man ikke får sentral godkjenning uten at man har fagbrev som murer/tømrer. Dette til tross for at man verken som murer eller tømrer får opplæring i oppsetting av pipe/muring av peis.

Hjelpemiddel for vurdering av fagkompetanse
Som veiledning for vurderingen av faglige kvalifikasjoner har DiBK gitt følgende veiledende «norm» for hva man kan si kvalifiserer til SØK, PRO, UTF.

Det understrekes imidlertid at tabellene kun er veiledende og kan ikke brukes som rent hjemmelsgrunnlag for å avslå søknad om ansvarsrett.

§ 11-1 tabell 1

Tiltaksklasse Funksjon  Utdanningsnivå Praksis (antall år)
1 Søker Utdanning som svarer til krav til   mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1 Prosjekterende Utdanning som svarer til krav til   mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1 Kontrollerende for prosjektering Utdanning som svarer til krav til   mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1  Utførende Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv.   svenneprøve 2
1 Kontrollerende for utførelsen Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv.   svenneprøve 2

Praksis kan kompensere noe for utdanningsnivå angitt under de ulike funksjonene.

Det betyr at det ikke er noe absolutt krav om verken fag eller svennebrev. Utdanning «som svarer til» dette er tilstrekkelig. Dibk viser i sin veiledning her til opplæringslovens § 3-5, og skriver;

 

Det er mulig å ta fag- og svenneprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretida. Fylkeskommunen avgjør om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennes, og kan i særlige tilfelle godkjenne kortere praksis.”

I de tilfellene der det ikke er grunnlag for å skrive ut vitnemål eller fag-/svennebrev, kan fylkeskommunen, etter en grundig vurdering av personens realkompetanse, utstede et såkalt kompetansebevis, jf opplæringslova § 4A-3 siste ledd.

Begrepet ”svarer til” er også ment å ta hensyn til utdanning fra andre EØS-stater. Etter byggesaksforskriftens § 11-4 tredje ledd skal dette likestilles med tilsvarende norsk utdanning.

Vi minner også om at du kan få avlagt fag og svenneprøve dersom du har hatt lang praksis innenfor fagområdet. Du kan også, dersom din arbeidserfaring ikke gir rett til å få fag/svennebrev, be om å få et særskilt kompetansebevis fra fylkesmannen. De nærmere reglene og fremgangsmåter får du tak i ved å henvende deg til fylkesmannen i det fylket du bor i. Ovennevnte fremgår av henholdsvis opplæringsloven § 3- 5 og § 4A-3 siste ledd.

Du kan søke om «sentral godkjenning» på www.dibk.no/Sentral-Godkjening/ hvor du kan lagre din søknad for senere utfylling/endring etter hvert som erfaring og kompetanse øker/endres.

På hjemmesidene til Dibk finner du også en egen veiledningstekst til hver eneste bestemmelse i SAK10, herunder en orientering om hvordan du skal tilpasse systemet til din virksomhet.

Hva må til for å få sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 – piper og ildsteder?
A. Foretaket må være registrert i foretaksregisteret, jf SAK § 9-2.

B. Foretaket må ha et kvalitetssikringssystem som viser hvordan de sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i pbl. Tilpasset foretakets størrelse og oppgaver, jf SAK§ 10-1, a – g.

HVA SKAL ET SYSTEM INNEHOLDE?

  1. Organisasjonsplan som viser
    – Organisasjonsstruktur
    – Ansvars- og myndighetsfordeling
    – Ressurser
    – Kvalifikasjoner (utdanning og praksis)
    For pipe og ildsteder er det vel normalt ikke noen andre enn den ene i foretaket. Planen vil da se svært enkel ut.
  2.  Styring av underentreprenører/rådgivere. (For piper og ildsteder normalt ikke relevant?)
  3.  Identifikasjon av krav. Pbl/tek/NS- EN
  4. Verifikasjon og dokumentasjon
  5. Avviksbehandling og rutiner / skjema for dette
  6. Dokumentstyring. (Hvem får hva og når?)
  7. Rutiner for oppdatering av kunnskaper (Kurs hvert år.)
  8. Rutiner for oppdatering av systemet.(Kurs hvert år. Oppdatering på DiBK sine hjemmesider hver måned.)
  9. Foretaket må ha dokumentasjon på at kravene under punkt 2 er oppfylt og sannsynliggjøre at disse blir fulgt i hvert enkelt prosjekt. § 10-2. (Kravene til dokumentasjon og sporbarhet (hvem, hva og hvor) er skjerpet. Se også skjema for «gjennomføringsplan» som viser bruken av styringssystemet og gangen i prosjektet.
  10. Kvalifikasjonskrav, jf SAK § 11-1: Foretaket skal dokumentere at det har samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet slik det fremgår av organisasjonsplanen.
  11. Krav til praksis innenfor de ulike godkjenningsområdene, §11-2. Foretaket må her ta vare på dokumentasjon for tidligere tillatelser/godkjenninger. Danner grunnlag for sentral godkj.

C. Foretaket må ha dokumentasjon på at kravene under punkt 2 er oppfylt og sannsynliggjøre at disse blir fulgt. § 10-2. Kravene til dokumentasjon og sporbarhet (hvem, hva og hvor) er skjerpet. Se også skjema for «gjennomføringsplan» som viser bruken av styringssystemet og gangen i prosjektet. En huskeliste i prosjektet.

D. Kvalifikasjonskrav, jf SAK § 11-1: Foretaket skal dokumentere at det har samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet slik det fremgår av organisasjonsplanen.

E. Krav til praksis innenfor de ulike godkjenningsområdene, §11-2. Foretaket må her ta vare på dokumentasjon for tidligere tillatelser/godkjenninger. Dette danner grunnlag for sentral godkjenning.

 4. Kvalitetssikring (tidligere kontroll) –kontroll (ekstern) og tilsyn (fra kommunen)
I den nye plan og bygningsloven 2008 er innholdet i en rekke begreper endret i loven.

Kvalitetssikring: Som ansvarlig foretak skal du alltid kvalitetssikre eget arbeid. Etter tidligere plan og bygningslov (1985) sendte ansvarlig foretak inn kontrollerklæring (skjema for egenkontroll). Dette er tatt ut og erstattet med samsvarserklæringn (SAK § 1-2 , h), som ikke sendes kommunen, men ligger i foretakets system. Dato for samsvarserklæring noteres på skjema for «gjennomføringsplan» (SAK10 §5-3 og definisjon i § 1-2, f ) og skal oppdateres etter hvert som arbeidene fullføres. Når du søker om tiltak knyttet til piper blir det i praksis kun aktuelt å sende inn «gjennomføringsplan» to ganger. (På søknadstidspunktet og ved anmodning om ferdigattest.)

Kontroll: Ekstern kontroll innebærer en kursendring i forhold til tidligere pbl 85 idet lovgiver nå har bestemt at en rekke tiltak skal ha obligatorisk (uavhengig) kontroll. Dette innebærer at et annet foretak skal kontrollere om tiltaket er gjennomført i tråd med lov og forskrift. (Den obligatoriske delen omfatter ikke piper, jf Pbl §24-1 og SAK § 14-2.

Dette har vært en meget omstridt del av den nye loven og det er pr i dag ikke avklart hvilket omfang og på hvilken måte slik kontroll skal skje.

Kommunen har rett til å kreve «kontroll» av ethvert tiltak, se SAK § 14-3.

Tilsyn, SAK kap 15, §§ 15-1 til 15-3:

Tilsyn kan utføres av kommunen der loven krever det og der kommunene finner det nødvendig eller hensiktsmessig. Formålet med tilsyn har vært og er at kommunen og bransjen samarbeider om å sikre kvalitet og etterlevelse av lov/forskrift.

Kommunens tilsynsaktivitet varierer svært mye og det antas at man for piper og varmeanlegg ikke har hatt mange tilsyn.

Tilsynet kan i grove trekk deles inn i 3:

  1. Befaring og visuell besiktigelse av tilaket.
  2. Dokumentinnsyn i system/sjekklister, ved at foretaket blir bedt om å sende over dokumentasjon for oppfyllelse av krav.
  3. Revisjonstilsyn, hvor foretaket får en formell innkalling for nærmere gjennomgang av hvordan foretaket har brukt systemet i det aktuelle prosjektet.

Det viktigste foretaket gjør er å ha god oversikt over prosjektet, samlet i en mappe. Har man organisert og dokumentert planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring i prosjektet en gang, så har foretaket en god mal for senere tiltak.

DiBK foretar tilsyn av foretakets bruk av systemet enten rutinemessig eller etter mottatte kopier av advarsler/tilbaketrekking av ansvarsrett fra kommunen.

DiBK har etter SAK § 13-7 rett til å ha et register over godkjente foretak, herunder med en oversikt over hvilke advarsler eller andre reaksjoner foretaket har fått av kommunen eller av DiBK. Du kan alltids ringe inn og høre om hvilke opplysninger som er registrert på et hvilket som helst foretak.

 5. Forholdet til TEK10
Teknisk forskrift inneholder en rekke overordnede krav og bestemmelser som du må ha kjennskap til og som er en del av lovverket. Den sier noen om hvilke krav som stilles til blant annet;

  • Dokumentasjon for oppfyllelse av krav.
  • Dokumentasjon for produkter som brukes i tiltaket
  •  Dokumentasjon for Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV- dokumentasjon) – til kunden.
  •  Krav til byggverk, sikkerhet ved brann (kap 11), miljø og helse (kap 13.)
  • Energiforsyning (kap 14), jf § 14- 7 som har betydning for varmekilder.
  • Kap 15 om installasjoner og anlegg, herunder «varmeinstallasjoner».
  • Røykkanaler og skorstein i § 15-3 med generelle og overordnede krav.

For produsentene av vedovner og peis har særlig de nye kravene til energieffektivisering, tette bygg og ventilasjonsanlegg skapt visse utfordringer. Dette med hensyn til trykk inne og ute og i hvilken grad ovn/peis og pipe vil fungere og fungere tilfredsstillende.

6. Norsk standard og europeisk standard
For ildsted- og skorsteinsbransjen er det flere standarder som er viktige, men som ikke er en del av norsk lov/forskrift. Disse inneholder anbefalte løsningsforslag for gjennomføring av både kontrakter og konkrete arbeider. Aktuelle standarder er blant annet (europeisk standard – EN)

  • EN – standard 13240 ogEN – standard 13229 som gjelder dokumentasjon av branntekniske krav for hhv frittstående ildsteder og peisinnsatser.
  • NS-EN 13063-3:2007 gjelder innvendige røykkanaler tegl og keramikk.

Det er egne utvalg som blir opprettet for å lage disse og har en bred representasjon hvor de fleste interessene som er viktige blir ivaretatt. Norsk Varme har en egen oversikt over de relevante standarder.

7. Annet relevant/tilgrenset regelverk

Brann og eksplosjonsvernloven: Overordnet lovverk som gir rammene for neste angitte forskrift. Ingen konkrete krav til den enkelte.

Forskrift om brannforebyggende tiltak: Sier noe mer konkret om kommunens, huseiers og feier ansvar, rett og plikt til å sikre at pipe/oven/peis følger forskriftskravene.

Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak: Angir konkret bestemmelser om arbeid på tak med tilhørende sikringsfunksjoner.

Disse finner du på hjemmesidene til lovdata www.lovdata.no

8. Konkrete krav til søknadsskjemaer
Norsk lov påbyr ikke bruk av bestemte skjemaer. Det er den enkelte som må sikre at nødvendig informasjon innhentes og sendes rett instans.

Følgende skjemaer er relevante og finnes på http://byggeregler.dibk.no/blanketter :
(Særlig viktige skjemaer er uthevet i kursiv)

Søknadsskjemaer
5151 – Søknad om igangsettingstillatelse

5153 – Søknad om tiltak uten ansvarsrett

5167 – Søknad om ferdigattest

5168 – Søknad om endring av tillatelse

5169 – Søknad om midlertidig brukstillatelse

5174 – Søknad om tillatelse til tiltak

5175 – Opplysninger om tiltakets ytre rammer

Vedlegg til søknaden
5176 – Boligspesifikasjon i matrikkelen

5177 – Søknad om samtykke arbeidstilsynet

5178 – Sluttrapport for avfall ny – bygg

5179 – Sluttrapport avfall rehab/riving

5185 – Gjennomføringsplan

Blanketter for ansvarsrett
5148 – Samsvarserklæring

5149 – Kontrollerklæring

5159 – Vedlegg til søknad om ansvarsrett

5160 – Referanseprosjekter

5181 – Søknad om ansvarsrett