1. Innledning og historikk

Installering av ildsted var siden år 2000 unntatt søknad og melding. Ildsted har vært ansett som en enkel bygningsteknisk installasjon. I 2003 endret reglen seg på bakgrunn av at feilmontering av ildsted kunne (kan) få ødeleggende konsekvenser. Reglene ble da skjerpet og unntaket for søknad/melding ble gjort betinget av at arbeidet ble kontrollert av kvalifisert montør, jf tidligere SAK § 5 nr 2, d. (SAK = forskrift om SAksbehandling og Kontroll)

Forarbeidene til plan og bygningsloven av 2008 (heretter pbl) la til grunn en tilsvarende og skjerpet holdning, med søknadsplikt etter § 20 – 1, jf SAK10 § 2-2.

Varmeprodusentene reagerte kraftig på denne innskjerpingen, som de mente ville gi store økte kostnader og lengre saksbehandlingstid, uten at man så at departementet hadde synliggjort at reglene ville gi noe økt sikkerhet. Man mente at reglene tvert i mot ville få så store negative og dramatiske konsekvenser både for produsenter, montører og den enkelte privatperson at reglene måtte vurderes nærmere.

Departementet og regjeringen var enig i kritikken og satt først reglene på vent for deretter å oppheve hele bestemmelsen i § 2 – 2. Senere skjedde det samme med krav til søknadsplikt for våtrom.

DSBs brannstatistikk viser at branner der årsaken knytter seg til piper og ildsteder utgjør ca 3,5 og 4 % av alle branner pr år. (ca 70) branner. En stor del av tilfellene skyldte uforsiktig bruk over tid av eierne. Man har heller ikke kunnet påvise noen negativ utvikling de siste 10 årene.

Ikke krav om kvalifisert montør
Myndighetenes krav om kontroll som nevnt fra 2003 er tatt ut av regelverket, idet man har funnet at systemet ikke har vært etterprøvbart. Ansvaret har ligget hos tiltakshaver (byggherren) og bygningsmyndighetene lokalt har ikke kunnet  eller hatt kapasitet til å etterprøve evt kontroll.

Myndighetene har ansett det som tilstrekkelig at annet regelverk har sikret kvalifisert og korrekt montering. Se lov om brannforebyggende tiltak (forkortet Fobtot) § 2- 4, hvor det fremgår at feiervesenet skal ha melding om installering av ildsted. Her er også feiervesenet tilsynsmyndighet for skorstein og ildsteder. Feieren har myndighet til å gi pålegg om retting med mer etter samme lovs § 7-2. Myndighetene mente derfor at dette var tilstrekkelig.

Bransjen og feiervesenet er ikke ubetinget enige i denne konklusjonen.