3. Kompetansekrav – ansvarsrett/sentral godkjenning

Dersom du skal ha ansvaret for hele jobben, søker du om ansvarsrett som «SØKER»»PROSJEKTERENDE» og «UTFØRENDE». Dette er det mest normale for enkeltprosjekter på eksisterende bygg. Se søknadsskjemaer her. (Hyperkobling på «her» som fører leseren til DiBK.blanketter.) Dette gjelder alle tiltak.

For nybygg av boliger er det som regel ansvarlig foretak for hele bygget som har ansvar inn under sin samlefunksjon. Du som skal føre opp pipen har ikke noe direkte ansvar ovenfor kommunen i byggesaken. Du har her «kun» ansvar ovenfor byggherren, evt ansvarlige foretak. Det foretaket som har ansvar ovenfor kommunen, plikter dog å vite at ditt foretak har slik nødvendig kompetanse som gjøre at arbeidet prosjekteres og utføres korrekt.

Foretaket kan dog kreve/anmode om at du tar ansvar direkte ovenfor kommunen for at arbeidet utføres iht lov/forskrift. Dette blir dog som regel noe mer kostbart pga kommunens gebyrer. På en bolig med 6 aktører i byggefaget, kan byggherren eksempelvis «spare» 20 000,- på at det kun er ett foretak som har ansvaret ovenfor kommunen. (Store variasjoner fra kommune til kommune.)

Krav til foretak Før kommunen innvilger ansvarsretten må foretakets kompetanse godkjennes. Se søknadsskjemaer her.

Vurderingen av foretakets kompetanse/kvalifikasjoner skjer på grunnlag av at foretaket enten søker om lokal godkjenning (pbl § 22-3) eller at foretaket allerede har sentral godkjenning (se pbl § 22-1).

Detaljene knyttet til hvilke regler som gjelder for godkjenning og ansvar følger av saksbehandlingsforskriften (SAK10) tredje del: Kapittel 9 – om godkjenning av foretak. (Hvem, hva og hvordan) Kapittel 10 – om hvilke krav som stilles til foretakets system rutiner og dokumentasjon Kapittel 11 – om krav til utdanning og praksis Kapittel 12 – definerer ansvaret til tiltakshaver, søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende Kapittel 13 – om sentral godkjenning

Det stilles noe strengere krav for å få sentral godkjenning. Dette knytter seg først og fremst til kravet til dokumenterbar erfaring og innvilget lokal godkjenning for lignende arbeider. I praksis er den sentrale godkjenningsnemda mer opptatt av hva som er dokumentert enn kommunene. For øvrig er kravene til foretakets kompetanse og system de samme.

Det viktigste du gjør når du søker om lokal godkjenning, og sentral, er at du har referansenummeret til de tidligere sakene du har fått godkjenning i. Ta vare på slike tillatelser. Ta også vare på tillatelser fra de prosjektene du har hatt ansvaret for i tidligere foretak. Disse kan du nemlig ta med deg videre inn i nye foretak/sentral godkjenning for å dokumentere praksis og erfaring.

I praksis er det også noe mer jobb med å søke om sentral godkjenning. Men du gjør det bare en gang hvert 3. år og dette gir jo den gevinsten at du slipper å søke om «lokal godkjenning» hver gang du skal ta en jobb som innebærer søknad om ansvarsrett. I tillegg har de fleste kommunene lavere gebyrer (evt kr 0,-) for å godkjenne ansvarsretter der foretaket har en sentralt godkjent kompetanse. (Formålet med dette er også å stimulere til at flere får sentral godkjenning). Du kan søke om sentral godkjenning på nett, hos «byggsøk».

Enkelte kommuner, som Fredrikstad kommune, har en ordning hvor du får «varig lokal godkjenning» i 4 år dersom du først er godkjent en gang. Dette er forståelig ut i fra synspunktet om at saksbehandler neppe trenger å gå gjennom foretakets kompetanse og erfaring dersom det allerede har fått slik gjennomgang i samme tiltaksklasse.

På den andre siden bidrar dette ikke til å stimulere til at foretak får sentral godkjenning.  Men hva er egentlig poenget rent samfunnsmessig med sentral godkjenning, dersom DiBK (tidligere BE) ikke utfører noe særlig mer tilsyn eller siling av useriøse foretak enn kommunene?

Uansett hvilken løsning du velger, så må ditt hovedmål være å sikre et foretak med gode rutiner og systemer som bidrar til at du leverer inn gode søknader og ikke minst lærer av dine feil og gjør færre feil. Det er ditt ansvar at jobben gjøres bra og det er du som faktisk tjener penger på at jobben gjøres effektivt og kvalitetsmessig godt.

Sentral godkjenning Dette skal bidra til å avspeile foretakets gjennomføringsevne og samlet relevant fagkompetanse hos alle ansatte.

Det stilles krav om styringssystem med gode styringsrutiner og sjekklister som er tilpasset foretakets virke og godkjenningsområdene man søker sentral godkjenning for.

Foretak kan søke godkjenning innenfor godkjenningsområdene som følger av SAK10 § 13- 5. Disse er oppdelt i;

  • Funksjoner (søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.)
  • Fagområder man jobber innenfor. Prosjektering piper ligger i § 13-5, bokstav i) – «varmeinstallasjoner». For utførende ligger «piper» under bokstav l) og f) – varmeinstallasjoner og murarbeid.
  • Tiltaksklasser foretaket er kvalifisert til (Tilkl. 1, 2 og 3.) (For piper- kl 1)

Normalt jobber man ofte under et annet foretak som har ansvarsrett for helet tiltaket under samlekoden bokstav a).

DiBK har gitt uttrykk for at man ikke får sentral godkjenning uten at man har fagbrev som murer/tømrer. Dette til tross for at man verken som murer eller tømrer får opplæring i oppsetting av pipe/muring av peis.

Hjelpemiddel for vurdering av fagkompetanse Som veiledning for vurderingen av faglige kvalifikasjoner har DiBK gitt følgende veiledende «norm» for hva man kan si kvalifiserer til SØK, PRO, UTF.

Det understrekes imidlertid at tabellene kun er veiledende og kan ikke brukes som rent hjemmelsgrunnlag for å avslå søknad om ansvarsrett.

§ 11-1 tabell 1

Tiltaksklasse Funksjon  Utdanningsnivå Praksis (antall år)
1 Søker Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1 Prosjekterende Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1 Kontrollerende for prosjektering Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag 4
1 Utførende Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv. svenneprøve 2

Praksis kan kompensere noe for utdanningsnivå angitt under de ulike funksjonene. En saksbehandler har gitt uttrykk for at man innenfor pro og utf må vise til erfaring innenfor fagområdet i minst 8 år for å kompensere for manglende fag/svennebrev.

Vi minner også om at du kan få avlagt fag og svenneprøve dersom du har hatt lang praksis innenfor fagområdet. Du kan også, dersom din arbeidserfaring ikke gir rett til å få fag/svennebrev, be om å få et særskilt kompetansebevis fra fylkesmannen. De nærmere reglene og fremgangsmåter får du tak i ved å henvende deg til fylkesmannen i det fylket du bor i. Ovennevnte fremgår av henholdsvis opplæringsloven § 3- 5 og § 4A-3 siste ledd.

Du kan søke om «sentral godkjenning» på www.dibk.no/Sentral-Godkjening/ hvor du kan lagre din søknad for senere utfylling/endring etter hvert som erfaring og kompetanse øker/endres.

På hjemmesidene til Dibk finner du også en egen veiledningstekst til hver eneste bestemmelse i SAK10, herunder en orientering om hvordan du skal tilpasse systemet til din virksomhet.

Hva må til for å få sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 – piper og ildsteder? A. Foretaket må være registrert i foretaksregisteret, jf SAK § 9-2.

B. Foretaket må ha et kvalitetssikringssystem som viser hvordan de sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i pbl. Tilpasset foretakets størrelse og oppgaver, jf SAK§ 10-1, a – g.

HVA SKAL ET SYSTEM INNEHOLDE?

  1. Organisasjonsplan som viser – Organisasjonsstruktur – Ansvars- og myndighetsfordeling – Ressurser – Kvalifikasjoner (utdanning og praksis) For pipe og ildsteder er det vel normalt ikke noen andre enn den ene i foretaket. Planen vil da se svært enkel ut.
  2.  Styring av underentreprenører/rådgivere. (For piper og ildsteder normalt ikke relevant?)
  3.  Identifikasjon av krav. Pbl/tek/NS- EN
  4. Verifikasjon og dokumentasjon
  5. Avviksbehandling og rutiner / skjema for dette
  6. Dokumentstyring. (Hvem får hva og når?)
  7. Rutiner for oppdatering av kunnskaper (Kurs hvert år.)
  8. Rutiner for oppdatering av systemet.(Kurs hvert år. Oppdatering på DiBK sine hjemmesider hver måned.)
  9. Foretaket må ha dokumentasjon på at kravene under punkt 2 er oppfylt og sannsynliggjøre at disse blir fulgt i hvert enkelt prosjekt. § 10-2. (Kravene til dokumentasjon og sporbarhet (hvem, hva og hvor) er skjerpet. Se også skjema for «gjennomføringsplan» som viser bruken av styringssystemet og gangen i prosjektet.
  10. Kvalifikasjonskrav, jf SAK § 11-1: Foretaket skal dokumentere at det har samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet slik det fremgår av organisasjonsplanen.
  11. Krav til praksis innenfor de ulike godkjenningsområdene, §11-2. Foretaket må her ta vare på dokumentasjon for tidligere tillatelser/godkjenninger. Danner grunnlag for sentral godkj.

C. Foretaket må ha dokumentasjon på at kravene under punkt 2 er oppfylt og sannsynliggjøre at disse blir fulgt. § 10-2. Kravene til dokumentasjon og sporbarhet (hvem, hva og hvor) er skjerpet. Se også skjema for «gjennomføringsplan» som viser bruken av styringssystemet og gangen i prosjektet. En huskeliste i prosjektet.

D. Kvalifikasjonskrav, jf SAK § 11-1: Foretaket skal dokumentere at det har samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet slik det fremgår av organisasjonsplanen.

E. Krav til praksis innenfor de ulike godkjenningsområdene, §11-2. Foretaket må her ta vare på dokumentasjon for tidligere tillatelser/godkjenninger. Dette danner grunnlag for sentral godkjenning.