3. Kompetansekrav – ansvarsrett / sentral godkjenning
Dersom du skal ha ansvaret for hele jobben, søker du om ansvarsrett som «SØKER» «PROSJEKTERENDE» og «UTFØRENDE». Dette er det mest normale for enkeltprosjekter på eksisterende bygg. (Se søknadsskjemaer til siste i denne veiledningen.)
For nybygg av boliger er det ofte et ansvarlig foretak for hele bygget som har ansvaret for pipe inn under sin samlefunksjon. Du som skal føre opp pipen har ikke noe direkte ansvar ovenfor kommunen i byggesaken. Du har her «kun» ansvar ovenfor byggherren, evt ansvarlige foretak hvis ansvarsrett du jobber under. Det foretaket som har ansvar ovenfor kommunen, plikter dog å vite at ditt foretak har slik nødvendig kompetanse som gjør at arbeidet prosjekteres og utføres korrekt.
Foretaket kan dog kreve/anmode om at du erklærer ansvar direkte ovenfor kommunen for at arbeidet utføres iht lov/forskrift. Dette blir dog som regel noe mer kostbart pga kommunens gebyrer. På en bolig med 6 aktører i byggefaget, kan byggherren eksempelvis «spare» 20 000,- på at det kun er ett foretak som har ansvaret ovenfor kommunen. (Store variasjoner fra kommune til kommune.)
Ansvarssystemet er dog endret, slik at man normalt ikke søker om ansvarsrett for godkjenning. Man erklærer ansvar i tiltaket. Kommunen skal legge dette til grunn. Men kommunen kan bestemme at de ønsker å foreta et tilsyn med foretakets kompetanse og system.
(Selvbygger og evt foretak som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene kan søke om ansvarsrett. I den siste kategorien er praksis nok ganske restriktiv og praksis ulik fra kommune til kommune, men praksis kan i noen tilfeller kompensere for manglende formell kompetanse.)
Krav til foretak
Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.
Detaljene knyttet til hvilke regler som gjelder for erklæring om ansvar følger av saksbehandlingsforskriften (SAK10) tredje del:
Kapittel 9 – generelle krav
Kapittel 10 – krav til kvalitetssikring i foretaket og ved gjennomføringen av praksis.
Kapittel 11 – om krav til utdanning og praksis
Kapittel 12 – definerer ansvaret til tiltakshaver, søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende
Kapittel 13 – om sentral godkjenning – frivillig ordning.
Kravene til foretakets kompetanse er so m hovedregel de samme uansett om du har sentral godkjenning eller om du «kun» erklærer ansvar i tiltaket. Kravene til kvalitetssikringssystem er blitt endret slik at det stilles mindre krav til systemet for de som «kun» erklærer ansvar.
HVA SKAL ET SYSTEM INNEHOLDE NORMALT NÅR DU «KUN» ERKLÆRER ANSVAR?
- rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d
- rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12
- rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
- rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Det kanskje viktigste kravet følger for øvrig av § 10-2, hvor du må sørge for å dokumentere at du har fulgt kravene over i det enkelte prosjektet.
Skal du søke om sentral godkjenning så er kravene til systemet større, noe som fremgår av SAK §10-1, 2. ledd. Se under.
Ønsker du å søke om sentral godkjenning, så er det fornuftig at du tar vare på referansenummeret til de tidligere sakene du har erklært ansvar i. Ta vare på slike tillatelser. Ta også vare på tillatelser fra de prosjektene du har hatt ansvaret for i tidligere foretak. Disse kan du nemlig ta med deg videre inn i nye foretak/sentral godkjenning for å dokumentere praksis og erfaring.
Uansett hvilken løsning du velger, så må ditt hovedmål være å sikre et foretak med gode rutiner og systemer som bidrar til at du leverer inn gode søknader og ikke minst lærer av dine feil og gjør færre feil. Det er ditt ansvar at jobben gjøres bra og det er du som faktisk tjener penger på at jobben gjøres effektivt og kvalitetsmessig godt.
Sentral godkjenning
Dette skal bidra til å avspeile foretakets gjennomføringsevne og samlet relevant fagkompetanse hos alle ansatte. Ordningen er nå frivillig og det er ikke tillatt å stille krav om sentral godkjenning, se SAK § 9-1, 2.ledd.
Det stilles krav om styringssystem med gode styringsrutiner og sjekklister som er tilpasset foretakets virke og godkjenningsområdene man søker sentral godkjenning for. De nærmere detaljene rundt dette finner du i SAK 10-1, 2. ledd.
Foretak kan søke godkjenning innenfor godkjenningsområdene som følger av SAK10 § 13- 5. Disse er oppdelt i;
- Funksjoner (søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.)
- Fagområder man jobber innenfor. Prosjektering/utførelse piper ligger i § 13-5, 3. ledd, bokstav h) – «murarbeid)
- Tiltaksklasser foretaket er kvalifisert til (Tilkl. 1, 2 og 3.)
Normalt jobber man ofte under et annet foretak som har ansvarsrett for helet tiltaket.
Myndighetene har gitt uttrykk for at man ikke får sentral godkjenning uten at man har fagbrev som murer/tømrer. Dette til tross for at man verken som murer eller tømrer får opplæring i oppsetting av pipe/muring av peis. Myndighetene har pr i dag ikke sett det som hensiktsmessig å etablere ansvarsområder på snevrere fagområder. Dette kan bli endret via samarbeid med bransje-organisasjoner.
Hjelpemiddel for vurdering av fagkompetanse
Som veiledning for vurderingen av faglige kvalifikasjoner har DiBk gitt følgende veiledende «norm» for hva man kan si kvalifiserer til SØK, PRO, UTF. Det understrekes imidlertid at tabellene kun er veiledende.
Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner i tabellen nedenfor, jf SAK10§ 11-3. Kravet til praksis gjelder etter endt utdanning.
Tiltaksklasse | Funksjon | Utdanningsnivå, jf. § 11-2 | Arbeidserfaring, antall år |
---|---|---|---|
1 | Søker | b c | 4 |
1 | Prosjekterende | b c | 4 |
1 | Utførende | a | 2 |
1 | Kontrollerende | b c | 4 |
2 | Søker | b c | 6 |
2 | Prosjekterende | c d | 10 6 |
2 | Utførende | b c | 3 |
2 | Kontrollerende | d | 6 |
3 | Søker | e | 8 |
3 | Prosjekterende | e | 8 |
3 | Utførende | c d | 8 5 |
3 | Kontrollerende | e | 8 |
Vi minner også om at du kan få avlagt fag og svenneprøve dersom du har hatt lang praksis innenfor fagområdet. Du kan også, dersom din arbeidserfaring ikke gir rett til å få fag/svennebrev, be om å få et særskilt kompetansebevis fra fylkesmannen. De nærmere reglene og fremgangsmåter får du tak i ved å henvende deg til fylkesmannen i det fylket du bor i. Ovennevnte fremgår av henholdsvis opplæringsloven § 3- 5 og § 4A-3 siste ledd.
Du kan søke om «sentral godkjenning» på www.dibk.no/Sentral-Godkjening/ hvor du kan lagre din søknad for senere utfylling/endring etter hvert som erfaring og kompetanse øker/endres.
På hjemmesidene til Dibk finner du også en egen veiledningstekst til hver eneste bestemmelse i SAK10, herunder en orientering om hvordan du skal tilpasse systemet til din virksomhet.
Hva må til for å få sentral godkjenning som utførende i tiltaksklasse 1 – piper og ildsteder? Se SAK10 kapittel 13 og kapitlene 9-11. Vi nevner spesielt følgende forhold;
A. Foretaket må være registrert i foretaksregisteret, jf SAK § 9-2.
- Seriøsitetsvilkår i SAK10 § 13-1a, med flere krav til dokumentert mva og skattebetalinger mm.
- Foretaket må ha et kvalitetssikringssystem som viser hvordan de sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i pbl. Tilpasset foretakets størrelse og oppgaver, jf SAK§ 10-1, avhengig av om du søker sentral godkjenning eller «kun» erklærer ansvar i tiltaket.